Bildet er til deg, Viktoria 
Kjære NSB. Du som er på banen. La ditt tog komme. La din vilje skje på perrongen. Puh. Hvordan starter man dette innlegget her da? Jeg får flashbacks fra barneskolen. Dersom man hadde fått en kjæreste – var det standard prosedyre å avslutte forholdet via lapper.
Sitter på en buss som skal ta meg til Holmestrand og hold dere fast folkens. Det er en teknobusssss. Dere hørte riktig. Klokken er 07:10 og her sitter jeg og angrer på at jeg ikke tok med meg en lightstick.
Jeg sier det, folkens – at det finnes ikke én dag som er lik på vestfoldbanen. I dag rakk jeg så vidt bussfortog, men nå sitter jeg og hører på eutrotraxxx fra Absolut Ibiza Volum 7. Det siste var ren gjetning, men det er større sjanse for at jeg gjetter rett – enn at jeg for eksempel vinner i lotto. Så flerr på dere noe rosa lakk og lær, mal signalgul maling i ansiktet og bare slå dere løs. Det Kan være at jeg feilaktig har satt meg inn i en russebuss, men folk rundt meg virker tilsynelatende straighte.
Det var moro så lenge det varte. Nå er vi fremme i Holmestrand og der står det kjære toget og venter.Neste stopp: ECUADOOOOOOOOOOOOR.
Vi pendles!
Om man leser dagens Tønsbergs Blad, kan man kanskje tro at Den Glade Pendler sipper litt absinth og røyker opium på sine pendlerreiser. Men om vi legger en litenbiten (mulig) feilsitering til side, så var det veldig hyggelig møte på den utsendte journalisten. Jeg traff ham da jeg hoppet av BUSSFORTOG etter en helt ålræit tur fra Drammen til Tønsberg.
Journalisten siterer meg slik: Det er spennende å se om bussene går, og hvor de tar meg…Tja, jeg VET at man til slutt ender opp i Tønsberg og at bussene reiser når den er full av passasjerer. (Edit: DOG jeg var nok noe fjern grunnet en liten forkjølelse…OG jeg sier mye rart.) Uansett er dette bagateller, folkens. Det viktigste er at jeg fikk spredd det glade budskap – og fikk frem at jeg nektet å se sort på buss-for-tog-situasjonen!
LES HER: http://tb.no/nyheter/det-verste-er-den-totale-mangel-pa-organisering-1.6526566
Vi pendles!
Med tungen heseblesende ut av den berømte kjeften – dristet jeg meg til å koke meg en kaffe på en av Narvesens maskiner. Og disse maskinene, medpendlere, tar seg usedvanlig god tid. Bønner skal kvernes – og det i en sneglsommelig fart. ” Og toget ankommer om 2 minutter”, kunne høyttalerstemmen meddele. (Om du leser dette høyt for barnet ditt, bør du holde deg for nesen når du leser opp siste setning.)
Tenk deg om det er slik – at det egentlig sitter en gjeng manusforfattere et eller annet sted (på den andre siden) og skriver dagsepisoder om livet ditt. Kanskje de jobber om natten, når du sover? Og i mitt tilfelle – hva skjedde med arbeidsprosessen til mine livsskribenter i natt?
Jeg gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien… og gikk en tur på stien…
Den glade pendler! Etter en intens tekstuell periode, etterfulgt av en utrolig behagelig pappaperm, er undertegnede tilbake. Og nå skal det feires! Hvorfor, sier du?
I disse tider feirer jeg mitt første år som hardcore pendler! Det skåles i NSB sine kaffekrus, mens togskinnene fyker under beina på meg. Og nå som ett år har gått – er det tid for refleksjon og tilbakeblikk. Har jeg utviklet meg på noen måte? Blitt en mer erfaren pendler?
Det var første dag – etter et langt opphold fra pendlertilværelsen. Jeg var på vei hjem fra jobb – og kom dansende nedover gangen som skulle ta meg nedover til perrong nummer 5. En hel haug av endringer hadde blitt gjort – og det første som hilste på meg var noen sexy, nymotens informasjonsskilt. I løpet av sommerferien har altså mine venner i NSB og Jernbaneverket brettet opp ermene og gjort en fabelaktig oppussingsjobb. Tusen takk skal dere ha! Det var som om samferdselens svar på Jan Thomas – hadde kjørt over området og gitt det en ekstrem makeover. Og jeg tenkte. ITS ALLRIGHT TO BE BACK. Og apropos Hollywood…
Denne solskinnshistorien stopper ikke her…
For det var ikke bare informasjonsskiltene som fanget blikket mitt. Det var ikke det!
En superkjendis sto på MIN perrong og diskuterte. En superkjendis – på perrong nummer 5! Hun var stilig kledd – må ha vært hos frisøren og sto og snakket med noen folk i dress. De må ha vært viktige – for de så sånn ut. Jeg lettet litt på manneveska, dro hånden gjennom 3mm-håret mitt og klarte ikke å stoppe å stirre. Der sto hun – samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og strålte om kapp med sola. Ifjor var hun bare et navn for meg – men etter ett år med pendling har hun transformert seg til å være noe mer.
For nå er jeg en erfaren pendler – har høstet masse erfaring om hvordan man gjør reisen mest mulig behagelig – interessant – avslappende – effektiv – morsom etc. Noen av triksene kan jeg aldri røpe – det blir som å fortelle folk hvor det vokser mest kantarell. Men noen skal jeg da dele, medpendlers!!
Godt å være tilbake.
Vi pendles!
Jeg har en hardcore skriveperiode og har jobbet masse hjemmefra den siste tiden. Derfor har det vært litt stille fra denne kanten. De dagene jeg pendler – registrerer jeg nesten ikke at jeg tar toget lenger . Det går så smooth. Jeg og NSB har blitt ett. Allikevel skjer det jo alltids NOE. JEg hadde foreksempel med meg en medpassasjer her om dagen. Munny har blitt maskoten på jobben min aka Hyper Interaktiv, og vi bytter på å kidnappe ham/være faddere. Jeg tok ham med på pendling. Håper det er greit at han ikke betalte, NSB. Han er jo så liten uansett. Må man betale når man er rundt 10cm høy, tro? Håper ikke det!
Vi pendles!
Jeg har alltid vært fascinert av djevelen. Den sagnomsuste, ultimate antagonisten – som får folk til å spise epler de ikke skulle ha spist. ( Og sigaretter de ikke skulle ha røyka) Aller helst liker jeg den versjonen som kler seg skarpt, snakker alle språk, har makt og er hundre prosent ond. Men la det nå for all del være sagt – kun som en mytisk figur. Jeg ofrer ingen geiter i kjelleren, og det finnes få pentagrammer på veggene her hjemme hos meg. Har jeg fortsatt med meg mine kristne/religiøse lesere? Håper det!
Og hvorfor starter jeg blogginnlegget på denne måten? Jo, fordi jeg er possibilist. Alt kan skje. Derfor er en del av meg kristen. En del av meg muslim. En del av meg jøde. En del av meg buddhist. Med andre ord; jeg helgarderer meg. Jeg er av den oppfatningen at OM det finnes en Gud – en oppegående sådan – så tror jeg han/hun/det tenker at det er ok at jeg tar meg noen friheter. Det er risikoen man tar ved å utstyre en gjøgler med fri vilje – de kan finne på å tenke fritt. Uansett. Dette var en lang omvei for å komme til forslaget mitt, som er så enkelt som å slå busskortet mitt & NSB periodekortet mitt sammen til ett kort.
Hvorfor var jeg innom mr. Satan? Jo. Fordi da jeg var en liten gutt – hørte jeg skremselspropaganda om at vi engang i fremtiden skulle bære en chip i hånden. Dyrets tegn. Med denne chip`en skulle man betale varene sine og den inneholdt plentys av personlig info. De som takket ja til å bære denne – var fordømte. De som ikke takket ja – skulle bli utsatt for masse kjipt. Dette resulterte mange søvnløse netter for min del. Og dersom mitt forslag om å arrangere en blind date for busskortet mitt og periodekortet, på noen måte er en fremskyndelse av en demonisk plan – så ber jeg dere om å glemme dette innlegget. Hvis ikke; så hadde jeg blitt umåtelig glad om Vestviken Kollektivtransport og NSB satte seg rundt forhandlingsbordet og blandet blod.
Litt skummelt blogginnlegg dette her? Gladskummelt i så fall
Vi pendles!
Noen dager er svøpt hmmmmm….annerledes. Da løper klokken som den vil – og skjebnen vil ha det til at man ikke rekker noesomhelst. Denne dagen er en slik dag. Jeg sto opp tidligere enn vanlig, tok en tidligere buss til Tønsberg Stasjon. Det var tid for å validere periodekortet. Jeg ville gjøre dette i god tid.
Da alle data var tastet inn på valideringsatuomaten (Tønsberg til Oslo med overgang til Ruter) viste det seg at jeg ikke hadde ført over penger til riktig konto!!! Hjelpes. Uten internett innen rekkevidde, var jeg nødt til å ta bussen hjem for å føre over. Jeg løp hjem – kastet meg på nett, fikk ført over penger og løp ned til bussen igjen – men den gikk rett foran nesen på meg. Derfor rakk jeg ikke toget heller – og måtte vente på neste avgang. Nå sitter jeg endelig på toget – og føler meg litt som Tom Hanks i den filmen hvor han bare henger rundt på flyplassen. Yikes.
Da jeg til min store glede ser at det iallefall er et Internett-tog som kommer, dør batteriet på maccen ut. HO HO HO. To be continued. HAHAHA Heldigvis er jeg en veldig tålmodig sjel, med vanskeligheter for å bli irritert. Så…okey…Da ble det slik idag. De andre dagene bruker å gå smertefritt – jeg får trøste meg med det.
Sånn er det når det kollektive er i rute, men min indre klokke tikker i utakt.
Vi pendles
| m | ti | o | to | f | l | sø |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « feb | ||||||
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | |
| 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 |
| 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 |
| 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 |
| 28 | 29 | 30 | 31 | |||
